IBSEN´S
DOLLHOUSE
Den ukjente kjærlighetshistorien bak en av verdens største IP-er –
«Et dukkehjem».
En moderne film om Henrik og Susanna Ibsen, deres opprørske forhold, og venninnens tragedie som de ville hevne gjennom Henriks penn.
Intro om prosjektet
Henrik Ibsen er verdens mest spilte dramatiker etter Shakespeare. «Et dukkehjem» er et av verdens mest spilte skuespill, også i dag – både i Skandinavia og internasjonalt.
Men...få vet om venninnens tragedie som inspirerte arbeidet, hvor viktig Susanna var for Henriks arbeid i skapelsen av det verdensberømte skuespillet – og krisen de hadde mens han skrev det.
«Enten så går Nora, eller så går jeg!»
Lorem Ipsum is simply dummy text of the printing and typesetting industry. Lorem Ipsum has been the industry's standard dummy text ever since 1966, when designers at Letraset and James Mosley, the librarian at St Bride Printing Library in London, took a 1914 Cicero translation and scrambled it to make dummy text for Letraset's Body Type sheets. It has survived not only many decades, but also the leap into electronic typesetting, remaining essentially unchanged. It was popularised thanks to these sheets and more recently with desktop publishing software like Aldus PageMaker and Microsoft Word including versions of Lorem Ipsum.
Filmens utrykk og identitet - Filmen som et tidløst dukkehus
Filmen har et tidløst uttrykk som lever i dynamikken mellom det intime kjærlighetsforholdet (Henrik/Susanna) og skapelsesprosessens ekspanderende visuelle univers. Dette gjør at filmen får et moderne og unikt cinematisk uttrykk.
Filmen viser Henriks kreativitet og tanker visuelt slik at vi får innblikk i mesterens kunstneriske prosess. Vi beveger oss sømløst fra Henriks faktiske skriverom til hans kreative rom – en filmatisk visualisering av kunstnerens kreative prosess: Et vindu kan åpne seg til Lauras celle på mentalsykehuset; karakterene blir tilstede i rommet; i et kreativt høydepunkt går hele scenografien gå i oppløsning.
Eksempel: Når han skaper karakterene kommer de til live i rommet, først som skygger i veggene, for senere å tre ut av veggen og til slutt blir de levende mennesker i rommet.
Eksempel: Kamera panner rundt Henrik, og der det før var en vegg, ser vi nå inn i Noras desember-kalde leilighet i Kristiania. Dette tydeliggjør også kontrasten mellom Henriks skrivested (Amalfi i juli) og det han skaper (Norge i desember). Som han selv sa: «Man beskriver best en varm sommerdag, en kald vinternatt».
Eksempel: Laura og Nora blir spilt av samme skuespiller. Ettersom Henrik skaper Nora, forandrer skuespillerens utseende og uttrykk fra å være Laura til å være den frihetskjempende Nora. Til slutt kjenner vi henne knapt igjen, slik mennesker virkelig kan forandre seg i livet.
For å oppnå effekten av å være «inne i Henriks hode» og hans kreative prosess, vil vi filme store deler i studio, med bruk av analoge teatrale virkemidler, samt avgrenset bruk av virtuell produksjon og KI-hybrid som kreative verktøy. I tillegg skal vi filme på location i Oslo og med minni-team i Amalfi, Italia. I Oslo skal vi filme i Ibsens leilighet i Victoria Terrasse. I Amalfi filmer vi på hotellet der Ibsen bodde mens han skrev «Et dukkehjem» (samme familie eier fortsatt hotellet) og utendørs i landsbyen. Jeg var der i april, og Amalfi er nesten uendret siden 1879 (se arkivbilder) og så bruker vi KI-VFX til historisk tilbakestilling.
Selve konseptet for filmen blir dermed sitt eget dukkehus.
Formen belyser dilemmaets tidløshet med et nyskapende kreativt språk som føles dynamisk, friskt og samtidig nær Ibsens skapelsesprosess.
Det ligger i prosjektets natur å bruke teatrale virkemidler. Spillet mellom de analoge og nyere digitale verktøyene former filmens unike uttrykk.
Kostymedesign
"Måten jeg jobber på er å først forstå tiden skikkelig — stoffene, snittene, hvordan kroppen beveget seg i klærne den gangen. Så tillater jeg meg å bryte litt med det, der karakteren trenger det. Jeg vil at publikum skal kjenne igjen historien, men føle menneskene.""
—Alva Brosten, kostymedesigner
Det tidløst moderne
Denne filmen vil utfordre den etablerte tidskoloritten og finne en virkelighet i den moderne og dynamiske verden Henrik og Susanna levde i. Det vil si at vi vil unngå det påståelig historiske, og heller finne det som gjør uttrykket tidløst og moderne. Dette er vårt motto:
«Vi skal i 1879 ikke ha noe som ikke kunne vært der i 1879,
men vi skal heller ikke ha noe som ikke kunne vært tilstede i dag».
Dette gjelder både produksjonsdesign og kostymer, samt dialog. Språket føles universelt og tilstede i hvordan vi snakker i dag, men uten 2026 slæng og spesifikke uttrykk. Leiligheten er tidsriktig, men føles også nær slik en leilighet på Grünerløkka kunne sett ut i dag. Susannas kjole er tidsriktig, men hun ville uansett ikke gått med snøreliv, og du kunne godt sett en student gå ned gata i samme kjole i dag. Vi tenker at kinnskjegg kommer til å bli den nye hipstertrenden etter denne filmen!
Filmen får et uttrykk der vi ikke tenker på hvorvidt noe er tidsriktig eller ikke, men vi føler oss tilstede i filmen og føler at fortellingen handler om oss.
Kamera følger det emosjonelle i karakterene og dyrker en umiddelbar tilstedeværelse som gjør at filmen føles tilstede med oss i dag.
Musikken har derimot tillatelse til å bruke instrumenter som ikke fantes i 1879. Vi kan ikke vite hvordan det hørtes ut inne i hodet til Henrik Ibsen, og det kan godt ha hatt lyden av en synth selv om selve instrumentet ikke fantes den gang.
Jeg har et spesielt sterkt kreativt team med meg i dette:
Marianne Bakke
Sunniva Rostad
Alva Brosten
Andrea Horstad
Det historisk moderne
Tildelingen av forskerkontor på Nasjonalbiblioteket og tilgangen til Ibsens originale notater og brev der, samt samarbeidet med min historiske konsulent, Astrid Sæther (doktor emerita), gjør at jeg har et dyptgående, dynamisk forhold til det historiske i prosjektet. Jeg har også nær kontakt med Henrik og Susannas tippoldebarn, Nora Ibsen. Hun er også glad for den varme og energiske vinklingen til prosjektet. Det skaper humor, og en nærhet til det som skjedde for 150 år siden på et plan der det føles som at det handler om oss i dag.
Henrik er en mann som så inderlig vil rive ned patriarkatet og samfunnets undertrykkende normer – helt til han forstår at han da også risikerer å miste sine egne privilegier. Dette gir oss en karakter med sterk overbevisning, og store svakheter – en sterk, følsom karakter som har mye å miste.
Susanna er kvinne som aldri gir seg. Hun gir alt for Henriks kunstnerskap, men hun vet også hvor verdifull hun er for Henrik og hans kunstnerskap, og hun krever å ha innflytelse.
Med to så sterke karakterer er det enda godt de har god humor seg imellom...
Når Laura konfronterer Henrik og Susanna i slutten av filmen, så er det tre sterke mennesker med en komplisert historikk som kommer sammen i et rom.
Aktualitet og tematikk:
«Et dukkehjem» ble en brannfakkel for kvinnefrigjøringen og det fullendte demokrati der alle er fullverdige borgere med stemmerett. I en rekke land i verden har kvinner dårligere råderett nå enn de hadde for ti år siden, og verre enn kvinner hadde i Norge på Ibsens tid. Men også i den vestlige verden svekkes kvinners rettigheter i dag. Og når kvinners rettigheter svekkes, svekkes også demokratiet. Dette gir filmen spesielt stor aktualitet.
An Einar Film Production
The film is produced as a Norwegian-German co-production, with Einar Film as the main producer and Germany's Silver Reel as co-producer. Einar Film has produced several award-winning features and series, most recently the Sundance nominated Handling The Undead. Our next expected release is the anticipated feature Joe’ Assignment directed by Jens Lien.
Silver Reel and Claudia Bleumhuber previously produced Anna's debut feature Paradise Highway, starring Juliette Binoche and Morgan Freeman.
Our two companies share a mutual commitment to this type of film — one that combines accessibility with artistic ambition.
The scriptwriter/ director
Anna Gutto is a Norwegian writer-director whose work moves between European auteur cinema and international drama. Her feature debut Paradise Highway — starring Academy Award winners Juliette Binoche and Morgan Freeman — premiered at Locarno Film Festival, where Variety hailed it as "a singularly promising debut for a first-time feature filmmaker." Released theatrically in the U.S. and picked up by Netflix, the film reached No. 1 most-viewed across multiple territories.
Anna most recently served as Conceptual Director on Emilie Beck's high-stakes drama series Escaping Bolivia, shaping the tone and visual language in close creative partnership with the series creator.
Ibsen’s Dollhouse is her second feature.